1983 - 1989

Fra 1983 til 1989 var det et stort fellesnordisk utgravningsprosjekt på Borghøyden. Det ble klart at man her hadde funnet et høvdingsete fra yngre jernalder, og at det hadde stått flere hus fra ulike perioder oppe på høyden. Hovedutgravningsfeltene Borg I (høvdinghuset) og Borg II (hus fra 1000-tallet) ble nesten helt utgravd. Et hjørne av høvdingehuset ble bevart uutforsket for senere forskningsprosjekter. Husenes størrelse og rominndeling ble klarlagt.

Rommenes funksjon ble analysert utfra hvor man fant ulike typer gjenstandsmateriale. Arkeologene avdekket et hus fra 500-900 e.kr. Dette huset var i utgangspunktet 67 meter. På 700 tallet gjennomgikk huset en større ombygging og ble 83 meter langt og 9,5 m bredt. Det ble klart at høvdinghuset er det lengste huset vi kjenner fra vikingtid.

2000 – 2002

Fra 2000 til 2002 var det igjen arkeologiske utgravninger på Borg. Denne gangen var det et hus fra tidlig middelalder, 1100-1200-tallet, som ble avdekket. I samme prosjekt ble det funnet kokegroper som er ca 2000 år gamle. Området rundt høvdinghuset er fullt av spor fra menneskenes liv i fortiden og museet må ta hensyn til dette når nye aktiviteter og bygninger planlegges. Borghøyden er et område arkeologene ser på med stor interesse.

2009 - 2010

Da det skulle bygges et nytt museumsbygg var det igjen tid for veldig spennende utgravninger. I 2009 og 2010 ble det avdekket et stort kokegropfelt her. Kokegroper er en form for utendørs matlaging i store nedgravninger i bakken. Her kokes mat med oppvarmede stener. Kokegropene er fra 400 f. Kr til 700 e. Kr. Det kan bety at dette var et samlingssted alt før høvdingen bygget sin mektige hall. Også flere husspor ble avdekket i de foreløpig siste utgravningene. Oppe på høyden er det funnet spor av minst 8 langhus, sannsynligvis flere. Fire av disse er datert til jernalder/middelalder, de øvrige er foreløpig udatert.