

En rik og mektig høvdingætt
Da høvdinghuset ble bygget om og forlenget på 700-tallet, tilhørte gården en rik og mektig høvdingætt. Høvdingen på Borg forholdt seg til et nettverk av høvdingeseter langs kysten. Alliansebygging med andre mektige menn var viktig for å kunne beholde makten.
Samtidig måtte en høvding forholde seg til folkene han hadde under seg. En kan anta at samfunnet var organisert i et slags redistributivt system. Det innebar at høvdingen krevde skatter av befolkningen, i bytte for beskyttelse, og utbygging av infrastruktur og organisering av andre felles tiltak. Slik opparbeidet høvdingen seg makt, alliansepartnere og rikdommer.
For å knytte til seg trofaste frender, måtte høvdingen være rik, og dele gavmildt av sin rikdom med sine frender.I gildehallen holdt høvdingen gjestebud og blot. Skriftlige kilder som Njålsagaen forteller at høvdingen satt i høgsetet, ofte med husfrua ved sin side. En kan tenke seg at høvdinger fra nærområdene og folk fra de omkringliggende gårdene ble invitert til slike gilder.
Olaf Tvennumbruni
I Landnåmabok finner vi navnet på en høvding fra øya Lofot. «Lofot» var på den tiden kun navnet på Vestvågøy hvor Borg ligger. Høvdingen var Olaf Tvennumbruni. Han blir beskrevet som en stor blot-mann og «hamram». Det betyr at han var ledet de norrøne offerseremoniene, og holdt store blot til ære for gudene. «Hamram» betyr at man trodde han kunne skifte til dyreham. I Landnåmabok får vi også vite at Olaf Tvennumbruni var gift med Åsa og hadde tre sønner.
Store omveltninger
Høvdinghuset ble forlatt på slutten av 900-tallet. Vi vet ikke hvorfor, men dette var en tid med store omveltninger. Maktstrukturene i landet endret seg, både på grunn av rikssamlingen og kristningsprosessen. Vi vet at flere store høvdinger flyttet til Island på slutten av vikingtiden.
Mange av disse dro på grunn av maktkonflikter hjemme. Etter at høvdinghuset ble forlatt, var det fortsatt aktivitet på Borghøyden. Et mindre langhus var i bruk på 1000-tallet. Trolig overtok kirken relativt raskt makten på Borg-høyden. Vi vet at det stod en kirke her på 1300-tallet.
Middelalderbebyggelsen som er gravd ut, fra 1100-1200-tallet, kan ha vært en tidlig prestegård. Kirker ble ofte reist nært steder hvor norrøne guder ble dyrket. Her oppe på høyden har den politiske og religiøse makten vært samlet helt fra eldre jernalder og fram til i dag med den moderne kirka.